Tilbake
til åpningssiden: https://www.eriknord.no Til avisinnlegg fra 2002-2004: https://www.eriknord.no/rykelov.htm Røykeloven er i hovedsak bra, men den er uproporsjonal og Dagfinn Høybråten var uærlig I
2004 var den offisielle begrunnelsen for å innføre forbudet mot røyking på
serveringssteder å verne servitørene mot helseskader. Det ble anført som
bonuseffekt at allergikere og astmatikere ville bli spart for ubehag. Begge
grunner var gode, og begge mål ble oppnådd, og de fleste er i dag fornøyd med
at forbudet ble innført. Det
forhindrer ikke at det i 2004 var et klart flertall i befolkningen mot
lovforslaget. Det betyr heller ikke at den beste beslutningen ble truffet den
gangen, og slett ikke at prosessen tjener Dagfinn Høybråten til ære. Høybråten
ville ikke framstå som formynderisk. Han bedyret således en rekke ganger at
hensikten ikke var å få folk til å slutte å røyke. Ifølge ham var
kjernen i saken at servitørenes fagforening en dag kom og spurte ham: Hvorfor
skal vi være den eneste yrkesgruppen som ikke er sikret et røykfritt
arbeidsmiljø? Det, forteller han, hadde han ikke noe godt svar på. Dermed
skred han til verket. Men
i podcasten ‘Historien om røykeloven’ forteller Høybråten at han i 2001 sa
til en journalist at han ville halvere ungdomsrøykingen innen fem år. Det
fikk daværende helsedirektør Bjørn Inge Larsen til å ringe ham neste dag og
peke på at det var en svært ærgjerrig målsetting som ville kreve sterke
tiltak. Var Høybråten klar for det? Høybråten forteller i podcasten at han
lyttet nøye til det Larsen hadde å si. Det
er utenkelig at ikke Høybråten hadde dette i bakhodet da servitørene kom til
ham. Selvsagt må det ha bidratt til hans sympati for servitørenes krav at det
også ville gjøre det mer realistisk å nå målet for ungdomsrøykingen som han
hadde forpliktet seg til. Servitørenes
krav kom rett og slett beleilig for Dagfinn Høybråten. Egen løsmunnethet noen
år seinere bekrefter dette (se nedenfor). I
debatten om Høybråtens påfølgende forbudsforslag ble det foreslått – bl.a. av
meg - at hensynet til både servitører, gjester og røykere kunne ivaretas ved
at man gjorde unntak fra forbudet i separate røykerom med selvbetjening og
bare sporadisk rydding fra servitørers side og i lokaler der bare innehaveren
selv sto for serveringen. Det ble avvist av Høybråten. Avvisningen
kunne ikke begrunnes ut fra hensynet til servitørenes helse, se artikkelen
‘Uetterrettelighet i den sentrale helseforvaltning’ i Legeforeningens
tidsskrift, nr 19, 2003, L19-03--F-KOM.fm
(tidsskriftet.no) .
Derimot kan avvisningen forstås på bakgrunn av den underliggende tanken om
ikke bare å verne mot passiv røyking, men også å redusere selve røykingen. Høybråten
var ikke ærlig, og hoven stakk fram i et intervju med ham i VG 14. desember
2003: ‘Det viktigste jeg har gjort, er å få vedtatt den nye røykeloven.
Den kommer til å forandre Norge. Den innebærer at mange har sluttet å røyke,
at vi fjerne en viktig rekrutteringsarena for nye røykere – og at vi opphever
‘portforbudet’ for allergikere og astmatikere.’ Servitørene
ble ikke engang nevnt. Mye
mer kan leses i boka mi ‘Kruttrøyk og fredspipe. Epistler fra røykekrigens innside.’
Grieg forlag 2004. Noen tanker i kortform står her: Forsker kjemper mot røykeloven (aftenbladet.no) . I dag ser man dessverre at når det
gjelder tobakk, er uetterretteligheten i den sentrale helseforvaltning ikke
utryddet. Uredelighet
i forskningsformidling om alkohol og tobakk (forskersonen.no) januar
2024. |