Hjem

Snu-i-tide-løpet

I.L. Brosteinskameratene ble stiftet 16. juni 1980 for å gi en gjeng joggere mulighet til å være med i Holmenkollstafetten i en tid da deltakelse krevde medlemskap i Friidrettsforbundet. Vi har løpt hvert år siden, inklusive to ganger alene under pandemien.

Vi har i tillegg til stafettdeltakelse tre interne årvisse konkurranser i lekens ånd: Innfallsløpet, Snu-i-tide-løpet og Minneløpet.

De to førstnevnte er utviklet av klubben selv og kan være av interesse for andre som ønsker spenning og moro for løpere i alle aldre med eller uten form og ikke bare kåringer av de beste. Ikke minst barn og unge kan ha glede av disse løpene. Her presenteres snu-i-tide-løpet. De øvrige er HER.

I Brosteinskameratene snur vi i tide i midten av juni (altså like før sola dessverre snur i utide). Vi starter i samlet flokk ved Sognsvanns sørende, hvor vi etter løpet også tar et bad, en matbit og en kald en.

Vi løper først en liten runde mellom vannet og Løkka gård, tar deretter oppover Måneskinnsløypa, snur et stykke oppe i bakken og løper akkurat motsatt vei tilbake.

Man må være tilbake innen et kvarter. De som overskrider kvarteret – og her teller hvert sekund! -  diskes. Blant de som holder seg innafor tidsgrensa, vinner den som snudde lengst oppe i bakken.

Det spiller altså ingen rolle hvor mye under 15 minutter man klarer. Det er vendepunktene i bakken som er avgjørende for rekkefølgen på resultatlista. Vendepunktene markeres ved at løperne utstyres med hver sin nummererte trebrikke eller pinne, som de legger fra seg i veikanten der de snur, og som en funksjonær plassert høyt oppe i bakken tar med seg på vei ned og noterer rekkefølgen på.

Løperne kan ha klokke på seg. Løpet arrangeres derfor i bakke. Det skal være lettere å løpe den ene veien enn den andre og følgelig ikke være helt enkelt for løperne å beregne når de bør snu.

I konkurransen kan det oppstå interessante spill. Det kan f.eks. lønne seg å la en annen få noen meter og følge med på hvor han/hun snur og så løpe fram til akkurat det punktet og legge på en meter. Eller to løper sammen. Begge vet at om han/hun snur, vil den andre løpe en meter til og så snu. Begge nøler med å snu. Til slutt er det for seint. Ingen av dem rekker tidsgrensa. Det var det som skjedde første gang løpet ble arrangert. Vinneren – Terje Grimstad – hadde det mer i hodet enn i beina. 😊