Informasjonspakke for organisering av foreningslokaler med røyking tillatt.

Røykeforbudet på serveringssteder gjelder ikke i rom som verken gir adgang for allmennheten eller er arbeidslokaler for ansatte (Ot.prp.nr23 (2002-2003) side 27 og 28, og egen figur side 38). Det følgende er et eksempel på en pakke som et serveringssted kan bruke for å opprette (a) en 'venneforening' og (b) et rom som bare medlemmer av denne foreningen får benytte hvor betjening og rydding skjer ved gjestene selv (fra bardisk og til ryddetralle utenfor rommet), eventuelt i samarbeid med eier. Pakken består av:

Plakat: 

KJÆRE GJEST,

DETTE ROMMET ER RESERVERT FOR MEDLEMMER AV FORENINGEN ……. (SERVERINGSSTEDETS NAVN) VENNER.

ET MEDLEM KAN BRINGE MED SEG INNTIL TO IKKE-MEDLEMMER.

BRUKERE AV ROMMET FORUTSETTES Å HJELPE EIERNE MED RYDDING.

FOR MEDLEMSKAP:

HENVENDELSE I BAREN.

Erklæring for medlemskap i ……. Venner

Undertegnede aksepterer at røyking av noe omfang er helseskadelig og at det er et mål å redusere røykingen i samfunnet.. Men jeg er i mot enhver intolerant og uvennlig behandling av røykere. Jeg er sterkt i mot den nye røykeloven som helt forbyr røyking i serveringslokaler der allmennheten har adgang. Jeg støtter arbeidet for å få loven endret. Jeg mener også at det bør være hyggelige røykerom på alle arbeidsplasser, sykehus, flyplasser, tog med mer, og at man i private hjem ikke må bli firkantet overfor røykere.

Jeg aksepterer å hjelpe til med holde ryddig lokale i …….. hvor røyking er tillatt og spesielt å utføre ryddeoppgaver som eier eller ansatte ber meg om. Jeg forplikter meg til i samme lokale å avstå fra åpenbar beruselse, hjelpe til med å forhindre overskjenking og hjelpe til med å bringe ut eventuelle gjester som skaper uro, sovner eller har et illebefinnende.

Jeg slutter meg også til ………………… Venners øvrige vedtekter.

Oslo, ………………………………………………………………………………………….

(Dato) (Navn med blokkbokstaver) (Adresse) (tlf)

……………………………….. Medlem nr:

(Underskrift) (fylles ut av serveringsstedet)

Klipp:

----------------------------------------------------------------------------------------------------------

Medlemsbevis i …………………………. Venner

Navn:………………………………………… født …………….

har betalt årsavgift for …… i ……. Venner og er akseptert som medlem nr ….. av foreningen.

………………………………………………………………..

(Sted) (Dato) Underskrift av eier eller ansatt

Utkast til vedtekter for foreningen ………………Venner.

Foreningen har som spesielt formål å arbeide for at både røykere og ikke-røykere skal kunne hygge seg på ……….

Foreningen har som videre program å støtte bekjempelse av enhver intolerant og uvennlig behandling av røykere. Foreningen aksepterer at røyking av noe omfang er helseskadelig og at det er et mål å redusere røykingen i samfunnet. Foreningen vil således gi økonomisk støtte til gode tiltak for å forebygge røyking blant ungdom. Men den betrakter også tobakk som et nytelsesmiddel som voksne mennesker må respekteres for å bruke. Foreningen er sterkt i mot den nye røykeloven som helt forbyr røyking i serveringslokaler hvor allmennheten har adgang. Den støtter arbeidet for å få loven endret. Den mener også at det bør være hyggelige røykerom på alle arbeidsplasser, sykehus, flyplasser, tog med mer, og at man i private hjem ikke må være firkantet og negativ overfor røykere.

For å bli medlem av foreningen må man

• være fylt ……. (for eksempel 25 år),
• ha bosted eller arbeidssted med postnummer …… (angi nabolag)
• skriftlig slutte seg til foreningens syn på røyking slik dette er uttrykt i formålsparagrafens annet og tredje ledd,
• skriftlig forplikte seg til hjelpe til med holde det ryddig i lokale på ……….. hvor røyking tillates og spesielt å utføre ryddeoppgaver i slikt lokale etter anmodning fra personalet,
• skriftlig forplikte seg til å avstå fra åpenbar beruselse i samme lokale,
• skriftlig forplikte seg til å hjelpe til med å forhindre overskjenking i samme lokale og hjelpe til med å bringe ut eventuelle gjester som skaper uro, sovner eller har et illebefinnende,
• betale en årlig medlemskontingent på kroner …. (for eksempel 200).

Medlemskap tegnes hos serveringsstedets innehaver. Antall medlemmer begrenses til ….. (for eksempel 100 eller 200).

Foreningen ledes av et styre bestående av formann, sekretær og styremedlem. Ved foreningens dannelse våren 2004 nedsettes det et interimsstyre ved foreningens grunnleggere ……………….. Årsmøtet er foreningens høyeste organ. Kunngjøring om årsmøte skjer ved oppslag på serveringsstedet minst fjorten dager i forveien. Interimstyret organiserer første årsmøte høsten 2004. Da fremlegges årsberetning og revidert regnskap, eventuelle vedtektsendringer vurderes, budsjett vedtas og det velges ordinært styre og valgkomité.

Vedtektsendringer krever 3/4 av de avgitte stemmer (avholdende ikke medregnet) på årsmøtet.

STED, dato

(sign) (sign)

(grunnleggere)

Tobakksskadeloven ('røykeloven') sier i § 6 annet ledd at røyking ikke kan tillates i serveringssteder. Men det er understreket i lovens forarbeider at forbudet bare gjelder i lokaler hvor allmennheten har adgang og/eller i arbeidslokaler (Ot.prp.nr.23 (2002-2003) side 27, første spalte).

Med ordet 'lokale' menes det enkelte innendørs rom. Et serveringssted kan altså bestå av flere lokaler (Ot.prp.nr.23, øverst side 28).

Loven er opprinnelig ment å omfatte lokaler som er åpne for alle, dvs butikker, banker, postkontorer, teatre, ventehaller osv, jfr proposisjonens side 27. Den har hittil ikke gjeldt lokaler tilhørende klubber og foreninger. Her gjelder de røykevedtektene som medlemmene selv fastsetter på demokratisk vis.

Helsedepartementet hevder nå at røykeforbudet på serveringssteder også gjelder foreninger hvor hvem som helst kan melde seg inn. Lederen for Stortingets sosialkomité sier det samme: 'Vi har ikke gitt noen nærmere presisering av "allmenheten har adgang". Men som det står i proposisjonen så hjelper det ikke med kun medlemskap som kriterium for å unngå lovens intensjon.' (Bent Høie, stortingsrepresentant for Høyre, 24. mars 2003.)

Å hevde at klubber og foreninger i det hele tatt omfattes av tobakksskadelovens § 6 er en vesentlig utvidende fortolkning av gjeldende lov, som Stortinget ikke har diskutert i sin fulle bredde, som har konsekvenser for langt flere steder enn serveringssteder, og som derfor er tvilsom i seg selv.

Tobakksskadelovens bestemmelse om arbeidslokaler ble innført for å beskytte arbeidstakere - til forskjell fra eiere - mot hverandres røyking, jfr. Ot.prp.nr.27 (1987-88), side 24. Proposisjonen viser uttrykkelig til lokaler for 'ansatte' (s 25). Bestemmelsen gjelder videre lokaler som hovedsakelig er til for utøvelse av arbeid (kontorlandskap, verksteder og 'liknende åpne arbeidsfelleskap'). Bestemmelsen gjelder ikke private lokaler eller forbrukerlokaler hvor arbeidstakere bare er sporadisk tilstede. For eksempel kan røyking tillates i hotellrom selv om værelsesbetjening tilbringer noe tid der. Dette er ikke forandret i den nye røykeloven.

Tekniske krav til et rom hvor en vil tillate røyking

(skillevegger, dører, antall plasser i forhold til rommets størrelse, ventilasjon)

For at røyking skal kunne tillates i et rom, må det i prinsippet ikke sive ut røyk til øvrig lokale. Det vil normalt bety at rommet har tettsluttende vegger og dør som lukker seg automatisk.

Noen steder kan det være problematisk å avslutte skillevegger mot tak på en pen måte fordi taket er ornamentert eller har en komplisert struktur. Da skal man være klar over at det ikke er noe absolutt krav om avslutning av skillevegg tett inntil tak for at et rom skal kunne anses som et ’lokale’ i lovens forstand. Det følger av proposisjonens drøfting av steder med utendørsservering øverst side 28. Det heter at slike steder vil kunne betraktes som ’lokaler’ i lovens forstand hvis de har så høye levegger at de ikke får utlufting tilsvarende utendørsområder. Høye levegger slutter ikke tett inntil tak. Da følger det at innerom med skillevegger som har åpning mot tak også må kunne betraktes som lokaler.

Lovens § 6 krever at lufta i de tilstøtende rom skal være røykfri. Hvis ventilasjonen er slik i røykelokaler at ingen røyk siver ut over skillevegger som ikke når helt opp til taket, eller gjennom dør, er lovens krav tilfredsstilt.

For øvrig anbefaler Uteliv for Alle sterkt at rom hvor røyking kan tillates, gjøres til hyggelige rom for både røykere og ikke-røykere. Det betyr at man bør gjøre store anstrengelser for å begrense tettheten av røyk i lufta. Det oppnår man ved å ikke ha for mange sitteplasser i forhold til rommets volum og ved å investere i moderne ventilasjon, som suger luft fra tilstøtende lokaler inn i røykerommet og sender det videre ut. Jo flinkere man er med disse tingene, jo mindre er også sjansen for at naborom kan bli sjenert.

Forhold til tilsynsmyndigheter

Arbeidstilsynet og kommunale helsemyndigheter deler tilsynsansvaret. Det heter i lovens § 10 at 'den som forsettlig eller uaktsomt overtrer forbud eller påbud gitt i eller i medhold av denne lov straffes med bøter'.

Arbeidstilsynet skriver i brev av 15.januar 2004 til Arbeids- og administrasjonsdepartementet at dersom de kommer over 'brudd på røykeforbudet' vil de gjøre 'en vurdering av om dette kan innebære en belastning for arbeidstakere'. Innehavere av serveringssteder som innfører selvbetjente foreningsrom med røyking tillatt, bør legge til grunn at den minimale eksponering som arbeidstakere måtte bli utsatt for, ikke innebærer noen belastning. Det er all grunn til å tro at Arbeidstilsynet ikke vil bry seg med bagateller.

Det samme bør legges til grunn overfor kommunale tilsynsmyndigheter og øvrige gjester.

Hvis en tilsynsmyndighet hevder at røyking i et rom på et serveringssted uansett er forbudt, bør vedkommende henvises til å lese hva lovproposisjonen sier om dette, jfr. sammendraget foran. Hvis vedkommende fremdeles ikke godtar stedets løsning og vil ilegge bot, bør boten avvises og rettslig prøvning avventes.

Det bør legges til grunn at tvist om røyking som venter på rettslig prøvning ikke utgjør saklig grunn for kommunale myndigheter til å inndra skjenkebevilling.

Hvis et serveringssted mot formodning skulle tape en sak om et røykerom, bør det vurdere å søke kommunale myndigheter om dispensasjon, se nedenfor.

Den løsningen som er omtalt foran, skal være en fullt lovlig løsning, som også er helt i samsvar med tobakksskadelovens dypere intensjon, nemlig å beskytte allmennheten og arbeidstakere. Den forutsetter altså ingen dispensasjonssøknad.

Det heter i § 6 at ’Tilsynsmyndigheten kan i særlige tilfeller gi dispensasjon fra regler gitt i eller i medhold av paragrafen og sette vilkår for eventuell dispensasjon’. Tilsynsmyndigheten er i siste instans kommunestyret (hvis det ikke dreier seg om arbeidslokaler). Sosial- og helsedirektoratet ba i sin høringsuttalelse om at dispensasjonshjemmelen ble strøket, men departementet valgte å opprettholde den, med følgende retningslinje (kapittel 6 i proposisjonen):

Uteliv for Alle antar at kommunale myndigheter vil kunne vurdere sosiale hensyn, dvs. at grupper som ikke kan forventes å slutte å røyke får beholde ’steder å være’, som tilstrekkelig sterke grunner. Dette gjelder særlig hvis det dokumenteres gode ventilasjonsforhold og god adskillelse av røykeavdeling fra det øvrige lokale. Departementet vil formodentlig i begrenset grad kunne styre dispensasjonspraksisen. Man kan ikke minst tenke seg at kommuner i Finnmark vil se annerledes på dette enn helsebyråkrater i Oslo.

En annen dispensasjonsgrunn vil være at et lokale er fredet og derfor ikke kan bygges om på en måte som ville tillate etablering av lovlig medlemslokale hvor røyking tillates. Restaurant Olympen (Lompa) på Grønland i Oslo er et eksempel på dette.