Erik Nord, seniorforsker, dr.philos,

Moltke Moes vei 16, 0851 Oslo

tlf. 957 53 201

21. mai 2004

Riksrevisjonen.

Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.

ANMODNING OM GRANSKNING AV SOSIAL- OG HELSEDIREKTORATET FOR BRUDD PÅ GOD FORVALTNINGSSKIKK OG MISBRUK AV OFFENTLIGE MIDLER

Jeg arbeider selv til daglig som seniorforsker ved Nasjonalt folkehelseinstitutt. Jeg var inntil november 2002 medlem av Nasjonalt råd for prioritering i helsevesenet. For ytterligere opplysninger, se http://www.eriknord.no/cv/cv.htm .

Jeg har fulgt forvaltningens arbeid med loven om røykfrie serveringssteder (som trer i kraft 1. juni) på nært hold i halvannet år og har nylig skrevet en bok om saken (Kruttrøyk og fredspipe. Epistler fra røykekrigens innside. Griegbok april 2004) . Jeg støtter myndighetenes antirøykearbeid generelt. Jeg finner imidlertid Sosial- og helsedirektoratets opptreden i røykelovsaken bekymringsfull på prinsipielt grunnlag. I et demokrati har offentlige forvaltningsorganer plikt til å opptre saklig, sannferdig og upartisk, uansett hvor 'politisk korrekt' en sak er. Det har bl.a. å gjøre med mindretallsgrupperingers krav på vern mot overgrep fra flertallsgrupperinger. På området røyking er forskning ved flere anledninger blitt brukt på selektivt, tendensiøst vis, med det resultat at folk og folkevalgte ikke har fått den balanserte informasjon de har krav på for å treffe eksplisitte politiske, verdibaserte valg. Kritikk av direktoratet fremmet i pressen av uavhengige forskere er blitt møtt med taushet, avsporing eller blank avvisning. Ved seinere korsveier har direktoratet fortsatt i samme tendensiøse spor som om ingen ting er hendt. Det inntrykk man til slutt sitter igjen med, er at direktoratet har ambisjoner om politisk innflytelse som går utover institusjonens formelle mandat og som bryter med idealer om et tydelig skille mellom kunnskapsproduksjon på den ene side, som skal foregå med størst mulig grad av uavhengighet og upartiskhet, og politikkutforming og implementering av tiltak på den annen. Direktoratets arbeidsstil skaper et alvorlig demokratiunderskudd på politikkområdet tobakk. Det vil etter min mening være svært uheldig om denne arbeidsstilen får lov til å holde fram i årene som kommer, da nye viktige beslutninger om tobakkspolitikk ganske sikkert vil komme på dagsorden, med mulige vesentlige konsekvenser for hundretusener av vanlige borgere. Jeg ber om at direktoratets rolleutøvelse granskes og at nødvendig korreksjon gis.

De konkrete hendelsene som leder fram til denne anmodningen er følgende:

1. Direktoratet lot våren 2002 to høyt profilerte antirøykere - professorene Erik Dybing og Tore Sanner - være alene om å stå for kunnskapsoppsummeringen om passiv røyking i proposisjonen til lov om røykfrie serveringssteder. Den ene (professor Tore Sanner) var som leder av 'Tobakksfritt' allerede programforpliktet til å arbeide for totalforbud mot røyking på serveringssteder (http://www.tobakksfritt.no ). Det sier seg selv at hans kunnskapsoppsummering ville ta farge av dette. Direktoratets disposisjon var i strid med vanlig utredningsskikk, der bredde og balanse er nøkkelord. Resultatet var en tendensiøs kunnskapsoppsummering, med bl.a. gjengivelser av alvorlige feil begått tidligere av den for øvrig høyt kompetente amerikanske forskeren James Repace. Dette ble påvist i Legeforeningens tidsskrift 9. oktober 2003 (http://www.tidsskriftet.no/pls/lts/pa_lt.visSeksjon?vp_SEKS_ID=897244 . Kritikken ble møtt med langvarig taushet, så forbigått i taushet av direktoratets leder i Aftenposten 23/12 2003 og av Dybing og Sanner i legetidsskriftet i februar 2004.
2. Høsten 2002 kjørte direktoratet en i og for seg velment og velbegrunnet annonsekampanje mot røyking basert på ideen om å skremme røykere med grufulle bilder. En av annonsene inneholdt en usannferdig beskrivelse, som ble kritisert av professorer i medisin for å være en overdrivelse. Professorene var for antirøykekampanjen, men mente at den gode hensikt ikke berettiget at man gikk på akkord med kravet til sannhet. Direktoratet avviste kritikken.
3. Direktoratet, som var høringsinstans for røykelovproposisjonen, blandet seg høsten 2002 inn i høringsuttalelsen til fagorganet SINTEF og fikk dets viseadministrerende direktør til å slå beina vekk under en faglig vurdering om ventilasjon som SINTEFs fagfolk tidligere hadde avgitt. Innblandingen var forvaltningsmessig uvanlig, og spesielt bekymringsfull på bakgrunn av det store omfang av oppdragsmidler som SINTEF mottar fra Helsedepartementet, som direktoratet her var 100 prosent på lag med. Jeg hitsetter fra min artikkel i Aftenposten 30/10 2003:

Ingeniører ved SINTEF påpekte i fjor høst at servitører og gjester kunne gis meget god beskyttelse mot røyk ved hjelp av moderne ventilasjon. De ble skarpt kritisert av medisinske forskere på lag med helseministeren uten kompetanse i ventilasjon. I høringsuttalelsen til lovforslaget skrev SINTEF-ingeniørene at kritikken ’er så full av feil og mangler, og så tendensiøs, at vi har vanskelig for å ta den seriøst’.

Det siste er kjent. Mindre kjent er det at viseadministrende direktør i SINTEF seinere sendte en faks der han slo beina vekk under ingeniørenes vurdering av ventilasjon og skrev at SINTEF ’slutter seg helt til de overordnede vurderinger som Helsedirektoratet gjør i forhold til å innføre totalt røykeforbud på restauranter og andre utesteder’. Faksen kom rett før proposisjonen ble fremmet og ble inkludert i sin helhet. SINTEFs ingeniører ble ikke konsultert og fikk høre om saken utenfra først en måned seinere.

Med faksen gikk SINTEF fra fag til politikk. Det bør undersøkes hvem som initierte faksen og om det kan ha betydd noe at instituttet mottar store inntekter fra Helsedepartementet.

4. Den 19. og 20. april i år arrangerte direktoratet en stor, kostbar nasjonal tobakkskonferanse som forberedelse til røykelovens ikrafttreden, med flere utenlandske foredragsholdere. På tross av den betydelige faglige uenighet som er kommet til uttrykk om kunnskapsoppsummeringen om passiv røyking, var det overhodet ikke satt av rom for motforestillinger på konferansen. Den konkrete kritikk som var blitt fremmet mot enkeltforskeres inhabilitet, var helt uten spor. Det var framkommet at amerikaneren James Repace, som var Erik Dybings og Tore Sanners hovedkilde, se punkt 1 ovenfor, hadde en personlig sykdomshistorie som hadde gjort ham til livslang sterkt engasjert antirøyker ( http://www.eriknord.no/rykeart15.htm ), og en aktuell posisjon som meget godt betalt (2000 kroner timen) internasjonalt rådgiver i alle former for antirøykearbeid. De konkrete forskningsfeil han var grepet i (pkt 1 ovenfor), måtte antas å ha sammenheng med dette. Sosial- og helsedirektoratet brukte ham som en av hovedforedragsholderne som om intet var skjedd og som om intet problem kunne tenkes å foreligge. Regningen gikk til skattebetalerne.
5. I to nylig utgitte informasjonsbrosjyrer om røykeloven skriver Sosial- og helsedirektoratet at røykeloven gjelder også for medlemsklubber, så sant det foregår servering. Dette er direkte i strid med det Helsedepartementet skrev i proposisjonen til loven. De to brosjyrene inneholder en serie spørsmål og svar, og spørsmål nummer 7 er følgende (se http://www.tobakk.no/roykfritt04/index.htm , klikk 'røykfrie serveringssteder, spørsmål og svar'): 'Gjelder loven for såkalte medlemsklubber? Svar:
   Ja, loven gjelder alle steder der det foregår servering av mat og/eller drikke.' Men i lovproposisjonen heter det at 'når det gjelder såkalte 'medlemsklubber', er problemstillingen om man kan si at allmennheten har adgang eller ikke. … Det vil måtte foretas en konkret vurdering av om det kan sies at allmennheten har adgang eller ikke.' (s. 28). Helsedepartementet har altså uttrykkelig akseptert at medlemsklubber utgjør et mulig unntak fra loven. Det er mer å si juridisk om dette, se for eksempel http://www.eriknord.no/ryklov12.htm, men den framstillingen direktoratet gir i brosjyrene er åpenbart misvisende. Det vi her ser, er et direktorat som er mer katolsk enn departementet og prøver seg som lovgivende myndighet ('Katolisismen' har man sett før: Direktoratet ville i sin høringsuttalelse ha dispensasjonsbestemmelsen i røykeloven fjernet, men fikk departementet mot seg.)
6. Via Norsk Statistikk stilte direktoratet nylig følgende spørsmål: '1. juni 2004 innføres lovendringen om røykfrie serveringssteder i Norge. Hva synes du om at det blir røykfrie serveringssteder fra 1. juni? Er du i hovedsak positiv, negativ eller nøytral?' 54 % var i hovedsak positive, 28 % i hovedsak negative og 17 % i hovedsak nøytrale. Problemet med spørsmålet er at man godt kan være for 'røykfrie serveringssteder' uten å være for totalforbud. Har man sans for røykfrihet som hovedregel, men ser positivt på separate røykerom for eksempel, er det ikke urimelig å svare 'i hovedsak positiv' på det spørsmålet som ble stilt.

Jeg nevner at meningsmåling er et hovedinnhold i min egen doktorgrad og seinere internasjonale vitenskapelige arbeid. Jeg har derfor et visst faglig grunnlag for å uttale meg om dette. En politisk relevant og balansert meningsmåling vil stille totalforbud opp mot en radikal, men likevel mindre absolutt løsning, i og med at dette var det aktuelle alternativet. Jeg påpekte dette for direktoratet for et år siden, da det publiserte en ledende måling om 'hvorvidt man støttet Stortingets vedtak', og møtte forståelse på statistikerhold. Men direktoratets ledelse valgte å gå den motsatte vei: Den gangen inneholdt spørsmålet ordet 'totalforbud'. Nå ble denne betegnelsen fjernet, fordi det kunne virke negativt, og mellomalternativ var fortsatt utelatt..Jeg nevner til sammenlikning at proposisjonen til røykeloven inneholdt materiale fra en nyansert meningsmåling om totalforbud. 75-80 prosent av svarerne var den gangen negative. (Men man måtte lese nøye for å se det.) Direktoratets undersøkelse var bestilt til tobakkskonferansen. Direktoratets oppsummering, presentert av helseministeren, var at 54 prosent 'støttet røykeloven'. Uttrykket 'i hovedsak' var utelatt. De 17 % som valgte mellomalternativet 'i hovedsak nøytrale', mente i følge ministeren at loven var 'helt grei'.

7. Overlege Kjell Bjartveit, tidligere leder for Statens Helseundersøkelser og mangeårig sterkt engasjert antirøyker, arbeider med noen data om økt hjerteinfarktrisiko allerede ved lave nivåer av daglig røyking (3-4 sigaretter per dag). Han mener dataene indirekte gir støtte også til tiltak mot passiv røyking, dvs støtte til den nye røykeloven. Dataene har han fra en forsker på Nasjonalt folkehelseinstitutt. Dataene er foreløpige og skal suppleres med flere data. Bjartveit og forskeren skal sammen analysere de samlede dataene nærmere og skrive en artikkel om dem, som så vil bli gjenstand for vanlig kritisk granskning gjennom 'peer review' (fagfellevurdering) i et vitenskapelig tidsskrift. Nylig tok direktoratet kontakt med PULS-redaksjonen i NRK (TV) med forslag om at de foreløpige dataene ble presentert der.For direktoratet ville dette selvsagt være 'gode' nyheter rett før røykelovens ikrafttrreden. PULS var interessert. Men forskeren på Folkehelseinstituttet mente at dette kom for tidlig i forskningsprosessen og ba Bjartveit om å la innslaget på PULS være. Bjartveit aksepterte dette og ga beskjed til PULS. Det neste som skjedde var at forskeren ble bedt av Folkehelseinstituttets direktør om å revurdere sitt standpunkt. Det skjedde på tross av at instituttet nylig har innskjerpet sine regler om kvalitetssikring før publisering. Forskeren valgte da å la dataene gå likevel, og Bjartveit presenterer dem formodentlig på PULS 24. mai. Det vil neppe skje med den varsomhet i konklusjoner som vanligvis hører vitenskapen til. Men det viktige her er det vesle påtrykket som ble utøvet på instituttets forsker. Det var forbausende i forhold til nylig gitte interne retningslinjer om publisering, og prinsipielt urovekkende. Spørsmålet som meldte seg var: Hvem tok initiativ til å utøve litt påtrykk? Bjartveit kommenterte selv i en e-post 7. mai: 'Dette ble jo en snurrig sak. Det var like før den gikk i ekstraordinært statsråd'. Ordvalget peker utover Folkehelseinstituttet. Det kan tyde på at direktoratet kom inn i bildet igjen, og muligens med hjelp av departementet/statsråden fikk Folkehelseinstituttet til å revurdere saken. Men i så fall skjedde det påny en uheldig politisk motivert seleksjon av forskningskunnskap og utidig politisk innblanding i en forskningsprosess fra direktoratets side. Dette må i noen grad bli spekulasjon fra min side. Men plausibiliten er høy, og man ønsker seg en avklarende granskning.

Vurdert isolert er den sistnevnte historien kanskje en bagatell. Vurdert i sin aktuelle politiske kontekst og på bakgrunn av de foregående episodene er den en påminnelse om vi for tiden har en ledelse i Sosial- og helsedirektoratet som på området tobakk ikke synes å vise den nødvendige respekt for god forvaltningsskikk, for samfunnets behov for uavhengighet og upartiskhet i utredning, kunnskapsoppsummering og forskning, og for redelighet, balanse og edruelighet i offentlig informasjon og ordskifte. På kort sikt, i tobakkssaken, er direktoratets arbeidsstil i strid med viktige demokratiske verdier og innebærer misbruk av offentlige midler. På lengre sikt kan stilen føre til en svekkelse av direktoratets troverdighet i viktige helsefaglige spørsmål. Folkehelseinstituttet blir dessverre trukket inn i direktoratets uryddighet. Alle disse forholdene tilsier etter min mening en snarlig kritisk granskning av direktoratet fra høyere organers side.

Jeg håper denne henvendelsen vil bli vurdert uavhengig av hva man måtte mene om røyking og røykeloven. Sosial- og helsedirektoratets rolleoverskridelser og gjennomført tendensiøse håndtering av informasjon og dokumentasjon på området tobakksskadeforebygging er prinsipielt uakseptable. Et meget stort mindretall av landets befolkning (35-40 prosent) har krav på at denne arbeidsstilen ikke får fortsette.

Jeg ber om bekreftelse på at dette brevet er kommet vel fram.

Vennlig hilsen

Erik Nord

Seniorforsker, dr.philos.

http://www.eriknord.no/cv/cv.htm