Til
åpningssiden: https://www.eriknord.no Sommertid hele året versus
vintertid hele året: En konsekvensanalyse (Innspill til Næringsdepartementet november 2019) Konklusjon: Sommertid hele året er best for de fleste. Til kortversjon: https://www.eriknord.no/sommertid2.htm Bergens Tidende november 2020: Sommertid hele
året er klart å foretrekke (bt.no) Innledning EU vil avskaffe vekslingen
mellom sommer- og vintertid. Ettersom årstidsvariasjoner er større i Norge
enn på kontinentet, er det ikke selvsagt at Norge bør følge EU. Om vi likevel
gjør det, bør vi da velge sommertid hele året eller vintertid hele året? I en stor
meningsmåling blant innbyggere i EU foretrakk 56 % sommertid hele året, mens
36 % foretrakk vintertid hele året. 8 % hadde ikke gjort seg opp en mening.
Jeg viser til https://www.aftenposten.no/meninger/leder/i/karmLj/aftenposten-mener-norge-boer-innfoere-sommertid-hele-aaret
For Norges
vedkommende står to hensyn fram som de viktigste: Velferdshensynet: Man bør fortrinnsvis
velge den ordningen som er best for befolkningens trivsel, livskvalitet og
helse. Harmoniseringshensynet: Det er en fordel
å ha samme tid som våre nærmeste naboland og land sørover på kontinentet. Harmoniseringshensynet
er reelt, bl.a. for næringslivet, men hvor viktig det er kan det være delte meninger om. Tidsforskjeller på
en time lever jo mange godt med mange steder (f.eks. i forholdet mellom Storbritannia
og kontinentet, Spania og Portugal, Sverige og Finland, fire tidssoner
internt i USA, 11 tidssoner internt i Russland osv).
Hva skal man
gjøre hvis velferdshensynet og harmoniseringshensynet trekker i hver sin
retning? Mitt eget prinsipielle syn er at hvis ett alternativ velferdsmessig bedømmes
som klart å foretrekke for den
norske befolkningen isolert sett, bør dette trumfe harmoniseringshensynet.
Dette alternativet bør da velges selv om det for nordmenn skulle innebære å
leve med en times tidsforskjell til naboland i framtida. Nøyaktig hvor
mye som skal til for at velferdshensynet trumfer et eventuelt motstridende
harmoniseringshensyn må bli en politisk vurdering. I dette notatet avgrenser
jeg meg til å belyse velferdsspørsmålet. Det gjør jeg gjennom en bred konsekvensanalyse
på befolkningsnivå. Analysen favner vidt, men den kan og bør gjøres i større
detalj, gjerne av Næringsdepartementet. Konsekvensanalysens
hovedpunkter Velferdskonsekvenser
av henholdsvis sommertid og vintertid kan belyses ved å se nærmere på hvor mange som får ulemper ved ulike
løsninger, hvor mange dager av året
ulempene vil gjøre seg gjeldende, og hvor
alvorlige ulempene er. En slik analyse gjennomføres her. Min egen
konklusjon på grunnlag av presentasjonen nedenfor er at det klart dårligste
alternativet for befolkningen som helhet er å fjerne sommertiden. Den åpenbare
grunnen er at i mesteparten av nåværende sommetidsperiode
– fra slutten av mars til slutten av oktober - vinner de fleste trivselsfremmende
kveldslys samtidig som søvnforstyrrende morgenlys reduseres. Sommertid om sommeren er altså en
vinn-vinn-ordning. Sommertid også
om vinteren vil gi tapt morgenlys, men samtidig vunnet ettermiddagslys.
Når man kvantifiserer hver av disse to effektene, er det ikke åpenbart at
nettoeffekten på velferd vil være negativ. Vintertid hele året, derimot, vil
gi velferdstap om sommeren som langt overstiger ulempene ved nåværende
veksling. Søvnforskere i
Bergen har hevdet at sommertid er meningsløst
https://www.aftenposten.no/norge/i/b5OoRB/soevnforsker-om-sommertid-en-samfunnspaafoert-endring-av-doegnrytme-som-ikke-gir-mening
. Dette er åpenbart uriktig, jfr påpekningen
ovenfor av at nåværende sommertid gir fordeler både om kvelden og om
morgenen. Bruk av det urimelige ordet ‘meningsløst’ kan tyde på at søvnforskerne,
på grunn av faglig interesse for visse medisinske aspekter av saken, taper av
synet det brede befolkningsbildet, der trivsel og livskvalitet veier tungt. Nåværende
veksling Nåværende
veksling gir omstillingsubehag. For de aller fleste begrenser dette seg til noe
trøtthet o.l. én eller to dager to ganger i året (søvnforskere til Aftenposten
1. april 2019, https://www.aftenposten.no/norge/i/b5OoRB/soevnforsker-om-sommertid-en-samfunnspaafoert-endring-av-doegnrytme-som-ikke-gir-mening
). Trøttheten kan føre til bl.a. hjerteinfarkter og trafikkulykker
(Aftenposten 26. oktober, https://www.nrk.no/livsstil/--vintertid-tar-liv-1.7362558 ). På
befolkningsnivå er slike effekter små. I Norge kan det eksempelvis dreie seg
om i størrelsesorden 5 flere hjerteinfarkter i året på toppen av 13.0001. Mye mer
omfattende er velferdsvirkningene over tid av henholdsvis sommer- og vintertid.
Nedenfor gir jeg et konkret bilde for Østlandsfylkene og Agder. Her bor
nesten 60 prosent av Norges befolkning2. Jeg avrunder med noen
korte betraktninger om resten av landet. Fjerning av
sommertid (vintertid hele året) Fjerning av
sommertid, dvs innføring av vintertid om sommeren, vil gi tidligere kveldsmørke og potensiell ulempe for de som pusler i hagen, går, jogger
eller sykler en kveldstur, spiller ball i parken, driver med tennis eller
golf, kjører til hytta, er ute i båt osv.
De aller fleste vil oppleve én eller flere slike ulemper, og de vil
forekomme i 5-6 av de syv nåværende sommertidsmånedene (ikke i den lyseste
tiden). Utenfor den
lyseste tiden vil tidligere kveldsmørke ifølge norske og britiske forskere også
gi noe økt forekomst av trafikkulykker. Det kan nevnes at det på denne bakgrunn har
vært foreslått i England at klokka bør stilles en time fram hele året i
tillegg til nåværende sommertidsordning. Jeg viser igjen til https://www.nrk.no/livsstil/--vintertid-tar-liv-1.7362558
. Vintertid om
sommeren vil i tillegg til mørkekonsekvenser ha store skyggekonsekvenser. Ca 90 % av
innbyggerne på Øst- og Sørlandet har hage og/eller balkong2. De
vil oppleve at solmulighet blir borte en time tidligere enn i dag syv måneder
i året. Det gjelder like mye for dem som har balkongsol til f.eks. kl 18 som for dem som har hagesol til f.eks. kl 21. Ikke alle disse potensielt tapte timene vil bli reelle tap, både fordi
sola langt fra alltid skinner og fordi man ikke tilbringer alle soltimer i
hagen eller på balkongen (man har jo også andre ting å gjøre). Det er
imidlertid neppe å ta for hardt i å anta at innføring av vintertid om
sommeren i gjennomsnitt vil påføre husstander på Øst- og Sørlandet en times faktisk opplevd skyggeulempe ved boligen i størrelsesorden 50-60 dager i
sommertidsperioden. Tidligere skygge
vil være til ulempe også utenfor hjemmet, f.eks. på strender, uteserveringer,
i parker, og blant småhutrende fotballforeldre på sidelinjene i april og i
slutten av september og hele oktober. Vintertid om
sommeren vil føre til tidligere morgensol.
Dette er potensielt et pluss ved fjerning av
sommertid. Men morgensol utnyttes i liten grad på arbeidsdager, og tidlig
morgensol nytes av mange heller ikke i helger. Lyse kvelder fører
gjerne til seinere innsovning. Vintertid om sommeren vil således
kunne resultere i noe mer søvn et par måneder omkring sankthans. Verdien av dette
er usikker, ettersom de fleste trenger mindre søvn om sommeren. Man hører om
‘vintertretthet’. ‘Sommertretthet’, derimot, er det få som snakker om. Søvnforskere vil kunne utdype det sistnevnte. Jeg
legger til grunn at man ved vurdering av vintertid hele året i hovedsak må veie
det å fjerne svært moderate kortidseffekter av tidsendring to ganger i året mot
lystap ved kveldsaktiviteter i 5-6 måneder, skyggeulemper
ved bolig på 50-60 dager, skyggeulemper i flere måneder mange steder ellers,
samt ulykkesøkning i kveldstrafikk. Sommertid hele året Hva så med å ha sommertid hele året? Kjernen i gjeldende sommertidsordning er at det i seks
av sju måneder (oktober er unntaket) vinnes sol og lys om kvelden samtidig
som søvnforstyrrende morgenlys reduseres. Dette er altså en ‘vinn-vinn-ordning’.
Om vinteren er bildet tosidig. Starttimen
på hverdager, da man står opp, spiser og kommer seg på skole/jobb, er tung for
mange på grunn av mørket. Sommertid om vinteren vil forsterke problemet. På
den annen side blir det i fem måneder mer lys på folks vei hjem fra jobb og delvis
i den første timen eller to deretter. Nettoeffekten på velferd og trivsel er uklar. Det er også et trafikksikkerhetshensyn. Norske forskere
har pekt på at mørke er et større problem om ettermiddagen og kvelden enn om
morgenen, bl.a. fordi det er flere barn og eldre på veiene, jfr
igjen https://www.nrk.no/livsstil/--vintertid-tar-liv-1.7362558
. Når det gjelder trivsel, legger jeg til grunn at det
i første rekke er i dagens ‘starttime’ at mørke er tyngende om morgenen. Er
man først kommet på jobb eller skole, er mørket utenfor vinduene trolig noe
de fleste legger mindre merke til. Jeg antar videre at folk særlig tynges av ‘bekmørke’
i starttimen. Demring, dvs at man
begynner å se objekter ute uten kunstig lys, starter i klarvær en snau time
før soloppgang4. Jeg antar i det følgende at plagsomt ‘bekmørke’ tar
slutt 20 minutter før soloppgang. Jeg regner økning i bekmørke i folks ‘starttime’
som vesentlig hvis den er på minst et kvarter. Sommertids
effekt på bekmørke i starttimen avhenger sterkt av
måned og når man står opp. En
detaljert analyse basert på SSB’s
tidsbruksundersøkelse der den sentrale østlandsbyen Drammen er brukt som
eksempel, viser følgende3,4 (jfr tabell
1): Ca 60 % av
befolkningen står opp før kl 07. Disse har det
allerede mørkt i starttimen fra begynnelsen av
november til midten av februar. Men sommertid vil gi dem 4-5 uker med
vesentlig mer bekmørke i starttimen i februar/mars. Ca 20 % står opp
mellom kl 07 og 08. Disse får vesentlig økt mørke i
starttimen i november og februar, men ikke i
månedene i mellom. Snaut 10 % av
befolkningen står opp mellom kl 08 og 09. Disse vil
få ‘vesentlig’ mer mørke i startimen fra slutten av november til begynnelsen
av februar. Det er ikke
vesentlig annerledes nord og sør i regionen. I alt vil
sommertid om vinteren gjøre at 90 prosent av befolkningen på Øst- og
Sørlandet i gjennomsnitt får en vesentlig økning av bekmørke i dagens starttime på ca 30 av vinterperiodens hverdager. Mot
dette veier gevinsten ved at alle
får lysere ettermiddager i fem måneder.
I tillegg kommer noe redusert ulykkesrisiko i trafikken. Det er ikke opplagt
at nettoeffekten på befolkningsnivå av sommertid om vinteren er negativ. Hvis
nettoeffekten vurderes som negativ, må den uansett sammenliknes med
alternativet, som er summen av alle de negative konsekvensene av det å
innføre vintertid om sommeren. Andre landsdeler Det bør etter min mening gjøres tilsvarende
konsekvensanalyser for andre landsdeler. Jeg nøyer meg her med noen
summariske betraktninger. På Vestlandet er soloppgang og –nedgang 20-25
minutter seinere enn på Østlandet. Framstilling av klokka om sommeren gir dermed
ikke fullt stå store dagslysgevinster. ‘Bekmørke-effekter’ av sommertid om vinteren
blir litt mindre for de som står opp tidlig og litt større for de som står
opp seint. Se tabell 2. Lenger nord vil mørkeffekter av vintertid om
sommeren være mindre (fordi det er så lange dager uansett). På den annen side kan økt ettermiddagslys som følge av sommertid om vinteren være
en mer vesentlig positiv effekt i nord enn i sør. Avslutning Min egen samlede
vurdering er at vintertid hele året kommer svært dårlig ut av en konkret,
kvantitativ analyse på befolkningsnivå. Hvorvidt sommertid hele året er å
foretrekke framfor veksling, er mer uklart. Næringsministeren har varslet at folket
skal få si sin mening. Mer regionalspesifikk informasjon fra departementets
side av den typen jeg her har presentert kan forhåpentlig være til hjelp for manges
overveielser. Noter 1. I følgeoppslaget
i Aftenposten
26. oktober er det observert 24% økning i antall hjerteinfarkt dagen etter
overgang til sommertid og 21% nedgang ved tilbakegang til vintertid. Det er ca 36 innleggelser med hjerteinfarkt i døgnet i Norge (ca 13000 i året) Tallet
per døgn varierer noe over året, men om en ser bort fra dette, må tallrekken
grovt sett være som nedenfor: Dagene før sommertid:
36 Første dag med sommertid: 45 Andre dag med sommertid: 40 Tredje dag med sommertid: 36 Følgende dager: 36 Første dag med vintertid:
29 Andre dag med vintertid:
33 Tredje dag med vintertid:
36 Følgende dager: 36 Det er mao snakk om et tap om våren som utgjør en svært liten
del (ca 1 promille) av samlet antall infarkt i året
og som dessuten oppveies 90 % av gevinst om høsten. 2. Statistisk
sentralbyrå. Befolkningstellingen 2019 https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/folkemengde
3. Statistisk
sentralbyrå. Rapporten ‘Tidene skifter’, tabell 7.1. Statistiske analyser
125. SSB 2012. 4. Detaljerte soldata fra nettsted til US Navy:
https://aa.usno.navy.mil/index.php . Tabell 1. Drammen. Sommertid om vinteren: Gjennomsnittlig
økning av bekmørke i dagens starttime, etter tid på vinteren (i halve
måneder) og tidspunkt for å stå opp om morgen. Tallene er i minutter.
Kilder: Noter 3
og 4. Tabell 2. Bergen. Sommertid om vinteren: Gjennomsnittlig
økning av bekmørke i dagens starttime, etter tid på vinteren og tidspunkt for
å stå opp om morgen. Tallene er i minutter.
Kilder: Noter 3
og 4. |