|
For
et gitt sted viser gul, blå og grønn kurve solas høyde på himmelen gjennom
dagen på ulike tidspunkter av året. Den kraftige, hvite streken viser
vinkelhøyden for stedets skyline, dvs toppen av bygninger og trær. De
tynne, hvite stående linjene viser hvor mye klokka er når sola står i en
bestemt kompassretning.
Merk
at sommertid ikke er medregnet i diagrammet.
Se
først på den øverste (gule) kurven. Den viser at det er sol til fram til kl
1630 omkring 22. juni, dvs til 1730 gitt sommertid. Sola slipper til
igjen mellom kl 1830 og 2100 (sommertid).
Omkring
15/5 og 1/8 (blå kurve) er det sol til ca 1550, dvs 1650 sommertid. Omkring
1/4 og 15/9 (grønn kurve) er det sol til ca 1345, dvs 1445 sommertid.
Merk at
klokkeslettlinjene ikke er loddrette. For eksempel forteller linje nummer
fire fra høyre at sola står i 280 grader vest 22. juni kl 18, mens den 1.
april og 15. september står ca 268 grader vest ved samme klokkeslett. Generelt
står sola ved et gitt klokkeslett om ettermiddagen lenger mot vest jo
lenger unna man er sommersolverv. Om formiddagen er det motsatt.
Trær er som
regel enkelt avtegnet som en spiss trekant, dvs at full bredde oppover
ikke er fanget. På måletidspunktet er kommende løvverk tatt hensyn til.
Før løvsprett vil det være filtrert sol der trær rager høyere enn solbanen.
Årstallet for
målingen er oppgitt fordi omgivelser kan endre seg over tid (vegetasjon,
byggeprosjekter).
Solforholdene
kan variere innenfor et serveringssted. Hvis ikke annet er opplyst, er
målinger er gjort i den bedre halvdel, men ikke ved de beste bordene. Det
er siktet manuelt, og kompassforstyrrelser kan ha forekommet. Regn med
feilmargin på omkring 5 grader for kompassretning for bygninger og
trær (tilsvarende 15-30 minutter mht klokkeslett) og et par grader for skylinens
vinkelhøyder.
Og glem for
all del ikke å legge på en time for sommertid!
(Her kan du for øvrig lese om
hvorfor vi bør fortsette å ha sommertidsordning i Norge.)
|
