Til åpningssiden: https://www.eriknord.no

 

Solcellepanelers glemte, gode skyggeside

Solcellepanelers undervurderte skyggeside (aftenposten.no) juli 2023.

 

Solcellepanelers primære verdi ligger i strømproduksjon. Men smart plassert kan de også gi mange mennesker tiltrengt skygge. Til nå har denne muligheten fått svært liten oppmerksomhet.

I lavinntektsland i varme strøk er det mangel på lampelys om natta, særlig utenfor de store byene. Landlige områder og landsbyer er ofte nesten helt mørklagt i nærmere halvparten av døgnets timer. Det hemmer menneskelig aktivitet og gjør det farlig å bevege seg utendørs. I de samme landene er det samtidig mangel på skygge om dagen på steder hvor mennesker i store antall oppholder seg eller ferdes. Eksempler er skolegårder, barnehager, torg og markedsplasser, deler av park- og idrettsanlegg for almenheten og ikke minst veiskuldre hvor mennesker med råd til verken bil eller sykkel daglig trasker lange avstander i solsteik.

Ved å sette opp solcellepaneler som selvstendige tak kan man slå begge fluene – dvs både mørket og solsteiken - i ett smekk. Slike prosjekter forekommer knapt, om i det hele tatt, i dag.  Det satses bygges enorme solcelleparker der skyggen fra panelene er uten verdi. Om de samme panelene hadde blitt plassert på skyggetrengende steder som nevnt ovenfor, ville strømproduksjonen grovt sett ha vært den samme og svære tilleggsverdier ha blitt skapt.

 

Utbyggere fokuserer på strømproduksjon. De setter opp paneler der de blir mest kostnadseffektive og ikke urimelig sjenerende, dvs på bl.a. industriarealer og lite brukt utmark og tak av bygninger. I ingen av tilfellene får mennesker skygge.

 

Strømproduksjonen ved skyggegivende plassering er grovt sett den samme som ved konvensjonelle plasseringer. Så hvorfor inkluderer man ikke skyggeproduksjon i verdiskapningen?

 

Kostnader ved oppsetting av paneler på rader av stolper (f.eks. over gangtraséer) eller som selvstendige tak (f.eks. over markeder og skolegårder) vil være høyere enn kostnadene ved å legge paneler på eksisterende tak. Men det er ikke forklaringen på fraværet av skyggegivende plasseringer. Det bygges i dag mange solcelleparker på stolper på bakkeplan. Det ville neppe ha kostet vesentlig mer å sette opp tilsvarende konstruksjoner på steder der mange mennesker har skyggebehov. Uansett er det rimelig å tro at velferdsgevinster for store grupper ved skygge om dagen og økt trygghet etter mørkets frambrudd vil forsvare betydelige merkostnader på byggesiden.

 

Min hypotese er at det nesten totale fraværet av skyggegivende plasseringer ikke skyldes kostnadshensyn, men at man ikke har tenkt på mulighetene.

 

Det er flere positive ting å si om skyggegivende anlegg. Én er at de også gir beskyttelse mot regn. En annen er at bistandspolitikk bl.a. handler om å bedre kvinners sikkerhet og levekår i den tredje verden. Skyggegivende paneler på steder som nevnt ovenfor vil ofte særlig være til glede for kvinner. Det gjelder ikke minst paneler over mye brukte gangtraséer, som vil gi traséene lys om natta og gjøre dem tryggere.

 

En tredje ting er at skyggegivende paneler kan være verdifulle også i velstående, tempererte land som Norge. Tak over deler av skolegårder og barnehager kan være eksempler.

 

Det kan ikke settes opp solcellepaneler overalt hvor det trengs skygge. Men etter hvert som investeringer i solkraft skyter fart, må man ikke fortsette å forskusle anledninger til å skape vesentlige tilleggsverdier for store skarer av mennesker for en rimelig penge. For prosjekter i varme land bør det være en alminnelig erkjennelse at skyggeproduksjon er ønskelig og en føring om at plasseringer som gir skygge, skal ha prioritet. I kostnad-nytte-sammenlikner av ulike solprosjekter og av solprosjekter med andre energiprosjekter må velferdsgevinster ved skygge og ved opplysning av gangtraséer regnes inn.

 

Statkraft har store solkraftprosjekter i utlandet og besitter all nødvendig kompetanse. Det vil være interessant med en vurdering fra selskapets side av sakens muligheter og utfordringer. Det kan tenkes at norske bistands- og klimamyndigheter bør ta initiativ til et internasjonalt bistandsprogram for lavinntektsland i Afrika, Asia og Latinamerika med overskriften ‘Solkraft for lys og skygge’. Statkraft peker seg i så fall ut som en sentral aktør. Norad må selvsagt inn med økonomisk støtte og organisering av samarbeid. Utsikter til bedring av kvinners levekår i den tredje verden kan forhåpentlig få også andre aktører på banen.