Review, colleague, analysis, variable, advices, knowledge, love

Her er lenker til øvingsfiler. Det er lurt å ha ordene listet lenger nede på denne siden foran seg mens man gjentar ord i lydfilene.

www.eriknord.no/stemt s.MP3

www.eriknord.no/stemt sh og dsj.MP3

Engelsk uttale: Unngår du feil som er vanlige blant nordmenn?

Man skal være ytterst forsiktig med å rette på folk i deres muntlige tale, i hvert fall hvis man ønsker å være venner med dem. Her skal jeg likevel ta sjansen. Jeg trådte i fire år mine barnesko på engelsk skole i Haag og håper på smilende mottakelse av det følgende, enten mottakeren finner noe nytt(ig) eller ikke.

Jeg begynner med to regler som det ofte syndes mot blant annet av platepratere på NRK. Del 1 gjelder stemming av s’er og andre vislelyder. For eksempel uttales ikke ‘eyes’ ‘ice’. Del 2 gjelder uttalen av bokstaven ‘o’. For eksempel uttales ikke ‘love’ ‘låvv’.

Del 3 gjelder mye brukte faglige termer som var gjengangere som feiluttalte ord i forskningsmiljøer jeg støtte på mens jeg var yrkesaktiv. For eksempel uttales ikke ‘review’ ‘review’og ‘analysis’ ‘analaisis’.

Del 1: Stemte s’er og sj-lyder

Engelsk er fullt av stemte s’er og stemte ’sj’-lyder. Norsk har ikke disse lydene, og de fleste nordmenn lar i stor utstrekning være å stemme også på engelsk. Det går utover den helhetlige ’sounden’. Engelsk er som gitarer og pianoer. Det lyder mye bedre hvis man er nøye med stemmingen.

I verste fall går mangel på stemming utover meningen: Hvis du ikke stemmer s’en i ’eyes’ og ’lies’, kan du for eksempel finne på å si følgende til kjæresten din:

Du har vakker, blå is,

men spar meg for dine lus.

I samme gate kan du på engelsk ufrivillig komme til å stille merkelige spørsmål som:

a. Hva foretrekker du av fred og gulrøtter?

b. Hvorfor hatet Hitler juice?

Hvordan kan slike merkelige spørsmål oppstå? Jo, fordi (a) erter ikke heter peace, men peas, og (b) jøder ikke heter juice, men jews.

Stemming kjennes ved at det dirrer når du setter fingertuppene mot halsen foran. Prøv først å holde en lang ’f’ (som er ustemt), så i stedet å holde en vokal eller en l, m, n, r eller v. Kjenn på samme måte forskjellen på myke og harde korte konsonanter: b og p, d og t, g og k.

S’en er ofte ikke så stemt som en skarp ’z’, men stemt er den. Det samme gjelder ’sj’- og ’dsj’- lyder.

Hovedregelen er at s og sj skal være stemt med mindre de står sammen med ustemt konsonant (f, k, p, t). Dobbel s skal være ustemt. Og så finnes det selvsagt unntak.

Nedenfor er en lang rekke ord å øve på hvis man ikke allerede har dette inne. De som uttaler følgende riktig, kommer til å ha en helt annen ’sound’ på engelsken enn de som ikke stemmer. Les høyt for deg selv:

Stemt s etter vokal hvis s’en står til slutt i ordet eller det følger en vokal:

Days, toes, knees, stories, ladies, bees, bays, shoes, blues, berries, ways.

Is, was, has, does, goes, says, sees.

These, causal, reason, rose, lose, cheese, rising, menopausal, clause, tease, confuse, erase, ruse, choose, Bayesian, busy, disguise, please, nose.

Stemt s etter stemt konsonant:

jobs, beds, fields, gods, words, dogs, legs, cells, tables, feels, homes, rooms, men’s, women’s, means, lines, twins, fathers, sisters, peers, cars, errors, believes, behaves, flaws, rows.

Stemt s foran stemt konsonant:

Socialism, pragmatism, idealism, raspberry (fordi p’en er stum), Lisbon, wisdom, lesbian, Presbyterian.

Du kan øve her:

www.eriknord.no/stemt s.MP3

Stemt ‘sj-lyd’’ foran ‘-ion’ og ‘-ian’:

Confusion, conclusion, intrusion, inclusion, vision, division, derision, erosion, persuasion, Asian.

Men ustemt sj-lyd i depression, solution, transition, ambition, notion, caution, nation.

Unntak: Stemt sj-lyd i equation.

Stemt ‘dsj-lyd’:

Rage, wage, cage, outrage, advantage, average, imagine, manage, margin, large, bridge, edge, wedge, budget, midget, Roger, major, hijab, contagious, region.

(Til forskjell fra ustemt ’tsj’ som i catch, such, rich osv.)

Her kan du øve:

www.eriknord.no/stemt sh og dsj.MP3

Eksempler på unntak fra stemt s:

Bus, this, loose, nuisance, alas, us, Gus, gas, goose, geese, lease, purpose.

Ikke stemt s i endelsen ‘-ous’, som i dangerous, various, famous osv.

Ikke stemt s i endelsen ’-us’ og ’-is’, som i bonus, fungus, locus, analysis, pelvis.

Ikke stemt s i forstavelser som ‘-dis’, ‘-mis’ og ’-in’: Disorder, misunderstand, insane.

I ordet ‘use’ stemmes s’en hvis det er verb, men ikke hvis det er substantiv.

Del 2: Uttale av bokstaven ‘o’

NRK har svært kunnskapsrike og underholdende platepratere, som jeg hører på dag og kveld med stor glede. Små skår forekommer imidlertid, og da jeg en kveld hørte om 'kontriartisten' Dolly Partons album 'Jakke med mange kraver' bestemte jeg meg for å komme med et vennlig innspill. For det var formodentlig mange farger Partons jakke hadde.

Bokstaven 'o' uttales som kort norsk 'å' i ord som on, God, got, golf, goggles og gospel. Det får mange nordmenn til å tro det finnes en viktig følelse som heter 'låvv', et band som heter 'Blådd, Sweat and Tears', et album som heter 'Coat with many Cållars', en hit som heter 'Månnday, Månnday', låter på Abbey Road som heter 'Cåmm together' og 'Såmthing', samt at Emma Steinbakken nå har sunget inn 'Bråthers in Arms'.

I alle disse ordene uttales o'en (‘å'en’) i standard britisk og amerikansk engelsk akkurat som u'en i sun, fun, but og shut. Og da mener jeg 100 prosent akkurat.

En nokså fullstendig liste over ord med 'o som u' ser slik ut:

Blood, flood, colour, country, love, dove, shove, glove, come, some, done, none, son, ton, Monday, London, brother, mother, other, Southern, tongue, month.

Av disse uttales vel 'son' som regel riktig, i likhet med rough, tough og enough (som imidlertid hjelpes av sin u). Med de andre ordene er det verre.

Jeg presiserer at det ikke er et gyldig forsvar å hevde at man i norske program uttaler sangtitler 'på norsk'. De andre bokstavene i titlene ovenfor uttales jo på sitt engelske vis. Det skorter altså ikke på vilje. Problemet er at man tror feil om de nevnte o'ene.

NRK er forøvrig i godt selskap. Hvis Natosjefen mot formodning skulle ha en ledig stund, kan han bl.a. øve på å skrote ‘Låvv Actually’ som favorittfilm.

Del 3: Riktig trykk og fravær av diftong

Jeg har i mange år lagt merke til at enkelte mye brukte forsknings- og utredningstermer er gjengangere som feiluttalte ord i norske fagmiljøer. Jeg tenker at det egentlig er helt unødvendig, og synd og skam at det er slik. De som kommer i skade for å gjøre uttalefeilene, trenger sikkert bare å bli gjort oppmerksom på dem én gang, så vil de slutte å gjøre dem og for all framtid gjøre et enda bedre inntrykk på engelsktalende kolleger og forsamlinger.

So here goes, og for å gjøre det underholdende, har jeg formulert noen spørsmål nedenfor. Korrekt uttale står lenger ned på siden. Maks skåre = 13. Gudd løkk!

1. På hvilken stavelse pleier du å legge trykket i følgende ord:

h. Superfluous (overflødig)

i. Adolescent (ungdom)

2. Hvordan pleier du å uttale den framhevede delen i følgende ord (si dem høyt):

a. Knowledge