av seniorforsker Erik Nord, Oslo

Aftenposten 1, juni 2004

Med sin kronikk i Aftenposten 28. mai forærer professor Asbjørn Kjønstad norske serveringssteder en overraskende gave til 1. juni.

I følge røykeloven kan røyking 'ikke tillates i serveringssteder'. Men i følge Helsedepartementet gjelder bestemmelsen ikke i lokaler som verken har adgang for allmenheten eller er arbeidslokaler. Av Kjønstads kronikk framgår det han aksepterer denne begrensningen, og han gir viktig støtte til mine fortolkninger av de aktuelle begrepene.

Tydeligst er han når det gjelder 'arbeidslokaler'. Jeg har skrevet at lokaler som ikke betjenes av ansatte servitører, men av eiere, ikke kan regnes som arbeidslokaler i lovens forstand. Kjønstad bestrrider ikke dette. Han sier bare at poenget 'hjelper lite … hvis det dreier seg om en kafé som er åpen for alle og enhver' (for da gjelder røykeforbudet uansett). Men da følger (antitetisk) at hvis et lokale ikke er åpent for alle og enhver, finner Kjønstad mitt poeng gyldig.

Kjønstad er også hjelpsom når det gjelder spørsmålet om allmennhetens adgang. Han snakker om 'det offentlige rom', foreninger som er 'åpne for alle', og kafeer som er åpne for 'alle og enhver'. Dette gir ikke akkurat inntrykk av at et lokale som utelukkende slipper til personer som er i mot røykeloven (bare 28 prosent av befolkningen i følge Kjønstad), har 'adgang for allmennheten'. Men uansett erkjenner Kjønstad prinsippet: Ved en eller annen begrensning kan allmennheten ikke sies å ha adgang. Hvis for eksempel adgang til et lokale forutsetter medlemskap i en forening som ovenfor nevnt, og det i tillegg settes en aldersgrense på 25 år, krav om bosted eller arbeidssted i serveringsstedets nærhet og et tak på antall personlig utstedte adgangskort på 100, vil neppe noen med norsk som morsmål, herunder norske dommere, hevde at lokalet har adgang for allmennheten.

Mine fortolkninger av loven er ikke strid med lovens intensjoner eller stortingsflertallets ønske om at 'lovens intensjon ikke skal omgås ved opprettelse av medlemsklubber'. Et lokale som beskrevet i eksemplet foran berører ikke ansatte, interesserer ikke allergikere og andre ikke-røykende gjester, og utgjør ingen rekrutteringsarena for ungdom. Ingen av lovens intensjoner motarbeides. Saksordfører Bent Høie har for øvrig skrevet at flertallets uttalelse om medlemsklubber bare betydde at krav om medlemskap ikke alene var tilstrekkelig som kriterium. For da kan jo nettopp 'alle og enhver' melde seg inn. Kjønstad overser dette, enda jeg refererte Høie i mitt innlegg 19. april.

Kjønstads sammenlikning av mine fortolkninger med Fremskrittspartiets mindretallsforslag er helt grunnløs. Fremskrittspartiets forslag gjaldt lokaler hvor allmennheten har adgang, og i selve forslagsteksten er det heller ikke forutsatt fravær av ansatte.

Etter Kjønstads kronikk kan nattklubben Alexis på Elverum føle seg tryggere enn noensinne når den nå innreder separat røykeavdeling (Dagsrevyen 27. mai), og andre vil med økt optimisme kunne følge etter.