Bergens Tidende 19. april 2004

Terje Valestrand
Publisert: 19. apr. 2004, 14:25
Oppdatert: 19. apr. 2004, 15:29

Forfatteren(55) stiger av offroadsykkelen med barnesete, og slentrer inn i den brune café Amsterdam. Røyken ligger selvsagt tett over halvliterne, men Erik Nord fyrer ikke opp.

- Nei, jeg røyker ikke mye. Slett ikke. Men det er heller ikke på egne vegne jeg har skrevet boken.

- Du tar derimot storrøykernes parti, de som klamrer om glass og kopper med gule fingre og grove arbeidshender ?

Rå sosialpolitikk
- Ja, jeg synes det er rå sosialpolitikk å stenge denne gruppen mennesker ute fra sin hverdag. Dette er ofte ensomme folk, eldre, de har ikke andre steder å gå enn på stamkafeen eller puben. Så sitter de der i selskap med andre, de røyker og prater og hygger seg.

- Vet du, helseminister Dagfinn Høybråten og byråkratene i Helsedepartementet og Folkehelseinstituttet, aner ikke hva som skjer på slike steder. De lever sine borgerlige, sunne liv, fjernt fra brune kafeer og røykfylte rom. Det er kort og godt arrogant imperialisme å tvinge denne røykeloven på dem. Rått og umenneskelig. De ville aldri gått til angrep på alkoholen, for den er en behagelig del av deres liv.

- Det var da svært...?

- Ja, jeg er alvorlig indignert, både på vegne av alle de som rammes av loven, og av den uetterrettelighet som ligger bak.

Kraftig skyts
Helseøkonom og dr. philos Erik Nord kjører frem alvorlig kraftig skyts i denne boken. Som, om den ikke hadde handlet om politikere og politikk, trolig ville hisset på seg en rekke injuriesøksmål. For Nord hevder at røykeloven er innført mot bedre vitende, at helseskadene av passiv røyking ikke på noen måte er dokumentert. Han slår i mange retninger, men helst oppover.

Og sjefsskurken er selvsagt Høybråten.

- Ja, som statsråd og øverste sjef for Helse-Norge må han ta hovedansvaret, det er han som har fått Stortinget til å vedta en lov, basert på misbrukt forskning og totalt uten faglig troverdighet.

Ikke mindre !

Innsikt
Dette er ikke noe lettbent røyke-prosjekt, som vi har sett før. Når små og store kjendiser trommer sammen røykende journalister på Tostrupkjelleren for å danne en såkalt folkeaksjon.

Erik Nord har jobbet i norsk helsebyråkrati siden tidlig på åttitallet, og det bærer boken preg av. Han gir fargerike beskrivelser av en verden de færreste av oss kjenner. (Vi kjenner jo bare Høybråten, fra tv og aviser)

- Du er ikke redd for å få kjeft fra sjefer og kolleger?

- Jo da, mye har jeg alt fått. Jeg har jo skrevet mot røykeloven i presse og fagtidsskrifter gjennom mange år. Så innsiderne vet hvor jeg står og hva jeg står for.

Gi folk en leseropplevelse
- Men nå skal det brede lag av folket får vite sannheten om spillet bak røykeloven?

- Ja...jeg kan vel ikke redde verden, eller stoppe loven som trer i kraft 1. juni.

Men kanskje kan jeg gi folk en god leseropplevelse, derfor har jeg valgt å bruke en tilnærmet skjønnlitterær form.

Og det kan BT bekrefte. Det er passasjer i "Kruttrøyk&Fredspipe" som er både poetiske, nærgående og lyrisk skildrende. Som når han sporer opp godt innrøykte mennesker innerst inne i en brun kafé

- Der finner jeg en noe mer langtkommen forsamling.

Det er ikke vanskelig å forestille seg disse.